21 Jump Street
HYSTERISK MORSOMT:21 Jump Street
Det glade 90-tallet er tilbake med alt det innebærer. Dette er bromance på høyt plan!
Dette kan da umulig lykkes tenkte jeg da jeg satte meg ned i salen for å se denne. Som en av de som fulgte serien 21 Jump Street slavisk når den gikk på 90-tallet, har man jo litt store forventninger til en sånn filmatisering. Men jaggu ble jeg positivt overasket og fikk trimmet lattermusklene på kjøpet!

Schmidt er en Eminem wanna-be som virkelig ikke klarer å finne sin plass på High School. Jenko er hans rake motsetning og har draget på alle damer han vil ha, og helt sikkert noen av mannfolka og. Desverre er hans akademiske talenter noe begrenset noe som fører til at han ikke har de lyseste karriereutsiktene. Et par år etter High School er ferdig møtes disse to guttene igjen på Politiskolen og en skikkelig bromance utvikler seg. Den smarte hjelper den dumme og den hotte hjelper den som er litt challenged på treningsfronten.Så kommer dagen der de etter en noe vellykket arrestasjon får lov til å bli med i en hemmelig enhet kalt for Jump Street enheten, og da bærer veien tilbake til High School...

Jonah Hill har for lengst etablert seg som en dyktig komiker i filmer som Superbad, the sitter og Get him to the greek. Han er selve bildet på den ultimate utilpassede nerdegutten, noe som gjør at han selvsagt passer ypperlig inn i rollen som Schmidt. Jenko spilles av Channing Tatum, som har spilt i litt mer seriøse filmer som for eksempel Coach Carter, Fightning og Dear John. Men jaggu har han ikke en komisk snert som passer helt perfekt som motstykke til Schmidt.

Det skal sies at det som bærer filmen er ikke nødvendigvis de heseblesende actionscenen og spenningen. Når sant skal sies så kommer egentlig actionsekvensene noe i bakevja. Det er faktisk dialogen som er det beste med filmen, fordi den som er satt sammen av utrolig morsomme replikker du ikke kan annet enn å flire av. Manusforfatteren Michael Bacall har sammen med Jonah Hill hatt ansvaret for manuset, noe som nok er årsaken til at dialogene flyter så lett.  Bacall har også lang erfaring bak seg som skuespiller i alt fra Punky Brewster til Inglorious Basterds.

Selvfølgelig har filmen sin dose av analhumor, og enkelte scener er på grensen til å være så vemmelige at du brekker deg, men det er verdt det. Du entrer et univers for å bli underholdt og engasjert, og det blir du absolutt. Man blir også sittende å tenke litt tilbake til 90-tallsfilmene og de fargesprakende klærne og omgivelsene der. Man heier på denne antihelten selv om han er litt over middels spesiell og i utgangspunktet har null selvtillit og utstråling. Men så smellern’ til og da gleder man seg på hans vegne.

Filmen er en komedie og den er til tider hysterisk morsom men med noen få dødpunkter. De har tatt stereotypene langt, men uten at det blir kjedelig. Det er noen tripper på syntetiske stoffer som står for noen av de absolutt morsomste scenene. Og for de som lurte, noen av originalcasten fra tv-serien gjør også noen cameoer, klarer du å finne dem igjen?
 

 
 
Klikk her for relatert filminfo og video
Filminfo og video
Denne artikkelen er printet ut fra Filmforumet.no
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at Disqus-systemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
På forsiden nå