Annonse

Filminfo og video

Rampart

Rampart

Karakter

3 
Selve handlingen finner sted i Los Angeles i 1999. Politimannen Dave Brown (Woody Harrelson) er Vietnam-veteran og arbeider som politimann ved Rampart Precinct. Dave er en hard og myndig mann med brutale metoder. Han hersker over de under seg, og anser seg selv som en slags helt. En dag han er ute og kjører i politibilen kommer en mann til å krasje inn i han. Da er det gjort. Dave banker opp sjåføren av bilen med batong og stor kraft. Dette blir tatt opp på et overvåkningskamera, og noen timer senere kan alle se hvordan Dave voldsomt banker opp mannen på alle nyhetssendinger på TV. Med denne hendelsen, pluss tidligere brutale oppgjør som Dave har på samvittigheten, baller det hele på seg da det viser seg at en utbredt korrupsjon har funnet sted i hele etaten.

”Rampart” er en film hvor hovedkarakteren, Dave, både irriterer og provoserer. Men samtidig: han blir godt skildret, og man kan på sett og vis se hvordan Dave egentlig prøver å gjøre de rettferdige handlingene. På hjemmebane er fortsatt Dave et slags overhode, men dog mildere. Han er nabo med begge sin ekskoner. Disse ekskonene bor sammen, da de to er søstre. Han har to døtre; én med hver av søstrene. Hjemme får vi se hvordan Dave innehar humor og sjarm, og man kan se hva kvinner faller for hos Dave. De to søstrene han har barn sammen med er oppegående, livlige og vakre kvinner, og begge to stiller gjerne opp for han på flere måter når han trenger det. Dette er med på å understreke hvordan han som person er en man blir glad i tross hans noe brutale sjefsrolle.

Allerede fra første stund kan vi se flotte bilder filmet av Dave i profil. Med røyken i munnen, hvilket han ofte har, og med flott lys, blir dette interessant. Enda mer spennende blir det da klippene har blitt redigert slik at man opplever jump-cuts i bildet (Som det helt klart er meningen at skal være der). Dette gir filmen en ekstra spenning og et fint uttrykk.

Det å følge hvordan Dave havner mer og mer i sentrum av konflikter og problemer er en reise som er litt vond. Woody Harrelson tolker nettopp denne reisen mot bunnen på en god måte, og man blir så dradd inn i hele hans problematiske liv at det rett og slett blir litt smertefullt. Til tider synes jeg de grusomme tingene skildres så reelt at det blir for deprimerende og ubehagelig å se på. Dette gjør så filmen ikke er noe jeg frivillig vil se igjen… med det aller første, i alle fall. Tross gode skildringer av hovedkarakteren og de fæle hendelsene, gir ikke filmen meg så mye utbytte. Lite av hendelsesforløpet vil sitte igjen særlig lenge, og dette gjør så filmen blir midt på treet. Den interessante og utforskende kamerabruken og klippemetoden som har blitt brukt er med på å trekke opp. I tillegg er det scener mellom Dave og døtrene som virkelig rører noe ved meg. Filmen er grei å se, men ikke helt nødvendig.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse