Annonse

Filminfo og video

Jack and Jill

Karakter

3 
Jack Sadelstein lever et relativt perfekt og bedagelig liv. Han har toppjobb i reklamebransjen, perfekt kone og familie i et perfekt hus med svømmebasseng og hele pakken. Desverre har han en genetisk betinget utfordring som heter Jill som dukket opp en gang hvert år: Thanksgiving.

Denne gangen blir besøket noe forlenget, og desto mer pinsler blir Jack utsatt for. Jill er nemlig en håndfull for de fleste, spesielt Jack som går helt av skaftet hver gang hun kommer. Hans kone er litt mer vennlig innstilt og prøver stadig å være mild og snill mot Jill. Jill på sin side trenger mye oppmerksomhet, er ekstremt klengete og en smule passiv agressiv. Det hjelper heller ikke at hun til tider er en fullstendig kløne. Kommer hun noen sinne til å reise?

Dennis Dugan har jobbet med Sanders på samtlige av hans store suksesser deriblant Happy Gilmore, Big Daddy og I now pronounce you Chuck and Larry. Som de nevnte filmer er også Jack and Jill langt ifra å være noen Oscarkandidat. Men som Dugan selv sier; de som går på kino for å se filmene hans forventer ikke noe dypt og utleverende. De går på kino for å le.

Ja, legger man fra seg all fornuft og intelligens når man trykker på playknappen og filmen ruller og går, ja da får man seg en ganske god latter. For første gang på lenge ser man en lite fnugg av den gode gamle Sanders som fikk oss til å dra på smilebåndet i Happy Gilmore, Billy Madison og Bryllupssangeren.
Det finnes scener og deler av plotet i denne filmen som rett og slett er priceless. Blant annet situasjonen som oppstår med Jill og Al Pacino.



Ja, du leste riktig. Al Pacino er med i denne filmen, og spiller seg selv. Han viser en side som nok kanskje få vet om: den lite selvhøytidelige Pacino. De fleste av oss kjenner han gjennom seriøse og tunge roller som Tony Montana(Scarface) og Michael Corleone i Gudfaren. Hvordan Pacino derimot klarte rote seg borti dette prosjektet her er vel en gåte for de fleste. Uansett skal man ikke skimse av hans evne til å gi et ellers litt merkverdig prosjekt et litt mer seriøst utseende. Det hadde nok vært vanskelig å akseptere noen andre i Pacinos rolle her, den er for sær og med de merkeligste preferanser.

Adam Sandler balanserer som vanlig fint på linjen mellom ravende gal og helt normal. Han er et komikertalent av de store nettopp fordi han klarer denne finurlige oppgaven. Det kan noen ganger bli litt vel mye av det gode, men han henter seg som regel inn igjen. Han har ellers en uskyldighet og naivitet som pares med en god dose kynisme, og dette er en god oppskrift for morsomme scener. Som kvinnen Jill er han temmelig frisluppet og til tider troverdig. Desverre ser man for godt at det er nettopp han som spiller Jill.

Filmen i seg selv har blitt slaktet av stort sett alle kritikere, noe jeg egentlig syns er fryktelig unødvendig. Er dette en av de beste filmene som er laget? Nei, langt derifra, men den har et litt anderledes konsept. Den har en relativt grei cast. Den har et morsomt om enn forutsigbart plot. Men i all hovedsak er den laget for å få publikum til å trekke på smilebåndet og trene lattermusklene. Man må rett og slett se den for det den er, 1.5 morsomme timer foran skjermen. Lo jeg? Ja faktisk ganske godt og mer enn en gang. 

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse