Sherlock - sesong 2
Sherlock - sesong 2
En eventyrlig, men realistisk og moderne serie med den klassiske krimhelten Sherlock Holmes.
”Sherlock” er en mini-TV-serie basert på Sir Arthur Conan Doyle sine kjente romaner og noveller om den fiktive detektiven Sherlock Holmes. Hver sesong består av tre episoder som varer i 90 minutter hver. Midt i hjertet av London får vi som seere bli med på spennende og innviklete kriminalmysterier.

Sesong to av ”Sherlock” starter der første sesong slapp. Derav kan i alle fall siste episode av sesong én være god å ha med seg før man begynner på sesong nummer to, selv om jeg personlig helt klart vil anbefale å se alle episodene av denne serien. Den uavsluttede historien fra sesong én omhandler en gjenganger i serien, nemlig Sherlock sitt motstykke, den kriminelle James Moriarty. Videre derifra handler sesong to om Sherlock Holmes og hans medhjelper, Dr. Watson, sin økende populæritet som det man kan kalle et detektivbyrå. Vi får følge hvordan Sherlock Holmes løser de mest utrolige gåter med hjelp fra Dr. Watson. Buckingham Palace vil ha deres hjelp, og de nøster opp i stadig større saker. Skjulte spill og spørsmålet om hvem man kan stole på blir sentralt i tredje og siste episode av denne andre sesongen. For oss som seere kan det virke litt uvisst hva som skjer på alle plan, da det er en svært sammensatt og intelligent historie som er bakteppe for det hele, men mot slutten blir vi litt klokere. Nå er i alle fall jeg veldig nysgjerrig på sesong tre da det omhandler liv eller død for én av karakterene.

Jeg tror litt bakgrunnsinformasjon fra sesong én, og om Sherlock Holmes-karakteren må til for å fatte hele dette konseptet: De som kjenner den litterære karakteren Sherlock Holmes vil gjenkjenne, og til og med like en del av moderniseringene som har blitt foretatt for å være i takt med vår samtid. Sherlock Holmes (Benedict Cumberbatch) og hans følgesvenn Dr. John Watson (Martin Freeman) er de sentrale karakterene i serien, akkurat som i bøkene. I denne utgaven har Dr. Watson tilbakevendt til London fra Afghanistan i en militær rolle. For å bearbeide sine opplevelser fra krigen, vil legen hans at han skal skrive en blogg. Nettopp denne bloggen erstatter det som i bøkene var Dr. Watson sin dagbok. Dette er kun én av de mange gode moderniseringene man finner i serien. Dr. Watson og Sherlock møtes via en felles bekjent som vet at de begge ønsker en å dele leilighet med for å kunne minske inn litt på husleie-utgiftene sine. Før de aner ordet av det bor de sammen (I 221 B Baker Street, akkurat som i bøkene), de blir venner og løser store gåter sammen for både politi og andre klienter. Sherlock er helt klart i ledelsen, men Watson er en god hjelper.

Sherlock Holmes er en karakter man kan si svært mye om. Han er ensom og venneløs, tross mange nyttige kontakter. Det å løse kriminalgåter er alt som gjelder for ham. Han drives rett og slett av mord, og blir nedbrutt og deprimert hvis det ikke finnes noen kriminelle gåter å løse. Han eier ikke sosiale antenner, og jeg vil helt klart trekke tråder mot karakterene Saga Norén (fra den svensk-danske krimserien ”Broen”), Lisbeth Salander (fra Stieg Larssons ”Millennium-trilogi”) og Dexter fra TV-serien med samme navn. Det alle disse personene har til felles er at de har problemer med sosiale settinger. Sherlock sier akkurat det han tenker i de minst passende situasjoner, akkurat som Saga Norén. Da er det Dr. Watson som må trå til og si i fra om hva som er passende å si og ikke. Sherlock er ekstremt intelligent, men blir samtidig ansett som en nokså skrullete fyr. I tillegg har han en observasjon og evne til å resonere som er utrolig mye mer enn hva man kan forvente av ethvert menneske. Ut i fra små, hverdagslige detaljer kan Sherlock avsløre de mest intime ting om en person. Han anser seg selv som allvitende, er selvgod og nokså egoistisk. Etter å ha tegnet denne grove skissen av Sherlock Holmes tenker man kanskje ikke at han er en særlig koselig fyr. Og, nei; han er ikke akkurat det, men allikevel er det noe ved hans moral som vi liker, og det er tydelig at han er på de gode sin side.

I andre sesong får vi for første gang se et snev av sårbarhet hos Sherlock Holmes. I tillegg må han faktisk be om tilgivelse for første gang. Dette sitter, etter hva jeg tolker, langt inne hos Sherlock, og jeg synes karakterutviklingen er spennende å følge, men liker at den ikke er for stor og omveltende. Han er og forblir stort sett den samme, og dette er noe av sjarmen. Bloggen til Dr. Watson spiller en større rolle i andre sesong enn i første. Dr. Watson publiserer innlegg om hvordan han er med Sherlock på å løse store kriminalmysterier. Dette liker folk å lese om, og Sherlock Holmes blir et nettfenomen som følges av pressen. For å skjule seg for fotografer tar han og Dr. Watson ved en anledning på seg noen hatter i full fart, og her kommer den klassiske Sherlock Holmes-hatten, eller deerstalker-lua som den opprinnelig heter, også med i serien.

Alle Sherlock Holmes sine karakteristikker, pluss andre elementer, gjør serien svært humoristisk, og man kan ikke la være å le en del i løpet av ”Sherlock”. Kameraarbeidet i serien er godt. Estetiske, klare og rene bilder fyller skjermen klippet i en god og samtidsriktig rytme. Noe annet som helt klart må berømmes med serien er det grafiske arbeidet. Ved å ha grafikk/tekst i bildene idet Sherlock sender eller mottar SMS-er, eller ved å vise Sherlock sine tanker som om hjernen hans er en datamaskin, er virkningsfullt. I tillegg til mange moderne og teknologiske virkemidler og hjelpemidler er musikken med på å beholde det klassiske og udødelige over det hele. Ting ville ikke vært helt det samme uten den. Også scenografi og til tider kostymer er med på å understreke hvordan Sherlock Holmes er en klassisk karakter. Skuespillerne i denne serien er jevnt over svært gode. I tillegg til hovedrollene Sherlock Holmes som spilles av Benedict Cumberbatch og Dr. Watson som spilles av Martin Freeman, bør også politimannen DI Lestrade spilt Rupert Graves få ros. Rupert Graves imponerer i sin rolle, og mange humoristiske øyeblikk oppstår i hans scener. Disse tre, og da spesielt de to som spiller Sherlock og Dr. Watson, skaper en helt egen magi da de opptrer sammen på skjermen. Det eneste minuset jeg kan se ved denne serien er at det kan bli litt vanskelig å henge med hele tiden. Spesielt når Sherlock er på sporet av en løsning blir han veldig oppglødd, og ordene kommer ut av ham i en eneste flom. Men dette kan helt klart anses som en karakteristikk ved Sherlock, og derav være en nødvendighet. Alt i alt er denne serien svært god. Personlig likte nok jeg den første sesongen bedre enn den andre, men uansett: nå gleder jeg meg veldig til tredje sesong.
Klikk her for relatert filminfo og video
Filminfo og video
Denne artikkelen er printet ut fra Filmforumet.no
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at Disqus-systemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
På forsiden nå