Annonse
Jeg hadde hørt mye om ”The walking dead”. Ut i fra det jeg hadde hørt hadde jeg fattet at serien skulle være god, og at den omhandlet zoombier. Zombie-delen var den som stanset meg fra å slenge meg på seerbølgen. Personlig er jeg ikke noen fan av skrekkfilmer og lignende, og tenkte derfor at ”The walking dead” var en serie jeg kunne klare meg uten. Så feil kan man ta…
 
Tross min uvitenhet omkring hendelsene i sesong én, kommer jeg lett inn i handlingen i andre sesong. For andre som ikke har fått med seg den første sesongen kan jeg i korthet fortelle at dette er en post-apokalyptisk TV-serie basert på tegneserier med sammen navn. Politimannen Rick Grimes (Andrew Lincoln) våkner opp fra koma i første sesong. Det som møter ham er en verden som har blitt ødelagt av en zombie-epidemi. Han og noen få overlevende danner en gruppe som sammen må stå i mot zombiene som stadig jakter på dem. I andre sesong følger vi gruppen fortsatt på flukt fra de døde vandrerne. De forsøker å forflytte seg for å søke tilflukt, men skader, krangler og andre elementer er med på å sinke og gjøre endringer i deres planer. Deres veier fører dem til en gård som tilsynelatende har sluppet unna zombiene. Her blir de værende en stund, men på små stikkveier møter de stadig utfordringer og zombier.

Da jeg så ”The walking dead” kunne jeg ikke forhindre å få assosiasjoner til TV-serien ”Lost”. Allikevel vil jeg si at ”The walking dead” er mye eklere i én sesong enn det ”Lost” var i løpet av hele sin serielevetid. Jeg hadde ikke trodd at zombier og andre elementer som i stor grad minner om scener fra en skrekkfilm kunne trigge meg, men dette er virkelig medrivende TV. Her må det ha gått med både mye tid og penger til sminkeavdelingen. Gjennom serien får man treffe en rekke forskjellige mennesketyper, og i tillegg klarer man å se at mennesker i en ytterst uvanlig situasjon tenker helt likt, og har de samme problemene som mange av oss andre. Brutaliteten ved drap av flere vandrere skjærer i meg på starten av sesong to, i og med at dette var mitt første ordentlige møte med serien. Etter hvert forstår man at drapene er en nødvendighet, men allikevel er dilemmaet rundt det å drepe en man er glad i som har blitt zoombie interessant da det rulles opp. Som vandrer har du ingen mulighet til å kunne bli menneske igjen, men allikevel kan dine nærmeste se deg som et fullverdig menneske kun med skavanker utenpå. Nettopp denne situasjonen er et spennende og svært medrivende element.
 
Alt i alt er dette en serie jeg gjerne vil se mer av, og jeg har nå måttet innrømme det: jeg likte denne serien og dens konsept. Handlingen kan av og til bli litt stillestående, men ellers er dette svært fengende. Nå er sesong én innkjøpt og klar til å bli sett, og kommende sesonger skal også beskues av meg. Dette er god dramatikk, spenning og skrekk blandet sammen i én og samme serie.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse