Annonse

Filminfo og video

Djevelens Advokat

I "The Devil's Advocate" blir vi kjent med den unge stjerneadvokaten Kevin Lomax (Keanu Reeves). Kevin vinner alle sine saker, og har blitt kjent for nettopp dette. Én dag blir han oppsøkt på vegne av John Milton (Al Pacino). Milton er sjef for New Yorks beste advokatfirma, og vil ha Kevin med på laget. Dette er, selvfølgelig, en sjanse Kevin ikke kan si nei til, og i tillegg: de økonomiske vilkårene er mer enn gode.

Det er interessant å følge Kevin og hans kone, Mary Ann, som nyinnflyttede i New York. Kevin har timeplanen full med arbeid hele tiden, mens Mary Ann har ikke riktig noe å ta seg til. Hun blir stadig "opplært" av hustruene til andre menn som jobber for Milton om hvordan hun kan fylle dagene med overstadig bruk av penger og annen luksus, men føler seg ikke helt hjemme innenfor fire vegger fylt av rikdom og glamour. Kontrastene som dukker opp mellom Mary Ann og Kevin er spennende å følge, og spesielt for Mary Ann sin utvikling som person blir dette viktig

Gjennom hele filmen ligger det en rekke elementer som samsvarer med lignende filmer fra 80- og 90-tallet, og jeg kan ikke noe for at Gordon Gekko og "Wall Street" streifer mine tanker. Det er business, penger, råskap og makt. Filmen er i mange partier en dyp og kunstnerisk film, og også selve tittelen bærer preg av å inneholde noe som er større enn seg selv. Ved å lese seg opp litt på hva djevelens advokat opprinnelig er, trenger man ikke tenke så lenge før man ser linjene som tvinner seg inn mot filmen og dens handling. Noe av det mest imponerende ved denne filmen er Al Pacino. Han kan ta på seg æren for noe av min optimiste overfor denne filmen på forhånd, og skuffer absolutt ikke i selve filmen heller. Med Pacino vet man at man får kvalitet, bare at kvalitetsstemplet kan dukke opp i et gigantisk spenn av skikkelser og situasjoner. Også de andre hovedaktørene i filmen presterer svært godt, og skuespillernes prestajsoner kan nok anses som et høydepunkt ved hele denne produksjonen. Vendepunktet i filmen er overraskende og nokså grufullt. Men når alle puslespillbitene detter på plass, forstår man at filmen har vært bygd opp mot dette hele veien.

Oppbyggingen av historien blir litt langtekkelig for min del, spesielt på starten. Ting tar litt for lang tid, og når sluttresultatet blir en film på bortimot to timer og 30 minutter mener jeg at det blir litt for mye av det gode. Nettopp dette gjør at man lett kan miste tråden, hvilket er synd når filmen opprinnelig har en så klar linje gjennom hele sin spilletid. Enkelte deler ved avslutningen blir litt uvisst og akkurat her ville jeg sett mer, men dette handler vel mer om at det er en åpen slutt med stor spenning.

Alt i alt er dette en solid film, og som sagt: Al Pacino imponerer - igjen. Etter min mening kunne filmen vært tjent med litt mindre historie for å komme kjappere og mer logisk fram til selve essensen av filmen, men likevel: helt klart en seerverdig film.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse