Annonse
Hobbiten: En Uventet Reise

Karakter

6 
I flere år har jeg sittet på pinebenken og ventet på denne datoen. Denne dagen da jeg endelig kunne sette meg ned i kinosalen med snopet mitt, lene meg godt tilbake i setet og igjen bli fortryllet i de fantastiste scenene fra Hobbiton, Kløvendal og hele Midgard. Forventingene var blåst opp utenfor all sans, så mye skulle til for å faktisk kunne oppfri kravet jeg hadde satt meg selv til denne fantastiske historien Tolkien først skrev mot slutten av 1930-tallet.

For de få av dere som ikke vet hva Hobbiten handler om skal jeg gi et kort innblikk her. For mange år siden ble dvergene kastet ut av sitt hjem av dragen Smaug og nå ønsker de å ta det tilbake. Med seg på laget har de trollmannen Gandalf som mener de trenger et fjortende medlem i gruppen. Personen som blir valgt ut er den lille stillferdige hobbiten Bilbo Lommelun. Meget motvillig blir han med på dette fantastiske eventyret, i møte med tusser og troll, alver og orker og et fantastisk møte med filmenes beste karakter: Gollum.



Etter å ha gått ut fra kinosalen har tankene ofte gått tilbake på scenene som åpenbarte seg for meg på lerretet. Det er ikke vanskelig å sammenligne denne filmen med Ringenes Herre, og flere av scenene er nesten som tatt ut av de første tre filmene som målbandt en hel verden. Peter Jackson legger ikke skjul på at han ønsker å fortsette i samme formular som han gjorde med disse, og skal jeg være helt ærlig så skjønner jeg heller ikke hvorfor han skal endre på noe. Som i Ringenes Herre er selve Midgard en stor aktør i selve filmen, og det er fantastisk å se helikopterbildene fra dette fantastiske landskapet. Man sitter nesten og drømmer seg bort mens man følger dvergene, hobbiten og trollmannen på deres ferd.

Men før de begynner den lange turen mot Det Ensomme Fjellet får vi en god introduksjon av dvergene. De kommer på middagsbesøk til den intetanende Bilbo og lager litt av et leven. Her får vi muligheten til å bli godt kjent med dvergefolket, langt utover det vi fikk med Gimli i Ringenes Herre. Jeg har lest flere steder hvor folk finner denne scenen langtekkelig, men her kan jeg ikke være annet enn uenig. Ofte får man altfor lite introduksjon til karakterene, og når man vet hvor viktig disse er for fremgangen i filmen, hvor forskjellig hver enkelte dverg egentlig er, syntes jeg det er bra at Peter Jackson ønsket å bruke den tiden han gjorde på det.

Filmens høydepunkt kom i andre halvdel av filmen, da Bilbo klarer å rømme unna tusseangrepet i fjellene og møter på det ynkelige lille vesenet kalt Gollum. Min favorittscene i boka er nettopp møtet mellom Gollum og Bilbo og den fantastiske gåtekonkurransen deres. Dette er beskrevet med fantastisk detaljert i boken, og jeg var spent på hvordan Jackson og co løste dette i filmen. Gollum fremstår mye bedre nå enn han gjorde for 10-12 år siden, ikke vanskelig å se at teknologien har kommet noen steg videre. Andy Serkis gjør en helt fantastisk figur (igjen) som Gollum og hans samspill med Martin Freeman i denne scenen er ikke noe annet enn helt utrolig. Dog ikke like detaljert som i bok (noe som jo er ganske umulig å få til), så har allikevel Peter Jackson klart å beholde spenningen mellom de to karakterene.

Martin Freeman er perfekt i rollen som Bilbo Lommelun. Ikke bare er han veldig lik Ian Holm, men han er en fantastisk skuespiller som bringer med seg varme og omtanke for karakteren. Han har en slik uskyldighet over seg at man kan ikke annet enn å føle sympati for den lille hobbiten når han nesten blir dratt ut av sin koselige lille hull i bakken. De andre dvergene i filmen blir fort satt i skyggen av Freeman, til og med den ellers veldig karismatiske Gandalf blir liten i forhold.



Til slutt må man vel kanskje spørre seg om det er noe ved denne filmen som trekker ned? Jeg tør ikke å svare på dette egentlig, men ender opp med et lite tja. Jeg har lest Hobbiten fire-fem ganger og kan de fleste av scenene frem og tilbake. Jeg stusset derfor veldig over friheten Jackson har tatt seg. Flere scener er tatt med som jeg ikke visste om. Men de er med og forteller deler av historien som ligger bak denne boken, og møysommelig presentert enten i Ringenes Herre eller Silmarillon, så jeg syntes ikke dette er noe negativt i det hele tatt.

Effektene i denne filmen er jo like fantastiske som i Ringenes Herre for ti år siden, Weta gjør en utrolig jobb både med de visuelle effekter og spesialeffekter. Blant annet ser Smaug ut til å være litt av et monster, og jeg gleder meg stort til hans inntog i den andre filmen. Og for ikke å glemme den fantastiske musikken til Howard Shore. Her bygger han videre på tonene vi forelsket oss i Ringenes Herre og lager en ny vri på disse.

Så konklusjonen kan ikke være annet enn at dette er en helt fantastisk flott film, en film jeg garantert skal og se på kino minst en gang til før julen setter inn. Og skal jeg legge til en negativ ting, så må det være at det er fryktelig lenge å vente til desember 2013..!!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse