Annonse

Filminfo og video

Annie Hall

Annie Hall

Karakter

4 
Dette er en rar film, og det hele begynner veldig rart: hovedpersonen tar oss tilbake til sin barndom og viser frem, blant annet, klassekameratene og hvordan de endte opp senere i livet. Anslaget presenterer hva filmen skal fortelle oss, og filmen fortsetter å være rar hele veien ut, dette er veldig rart, men samtidig litt fint. Filmen handler om den nevrotiske komikeren Alvy Singer, en veldig spesiell fyr som ser konspirasjoner i absolutt alt. Alvy Singer har nå lagt to ekteskap bak seg, og har startet opp et nytt forhold med den likesinnede Annie Hall.

Woody Allen spiller hovedpersonen, Alvy Singer, det er også Woody Allen som har skrevet og regissert filmen. Woody Allen spiller godt, og med seg har han Diane Keaton som Annie Hall. De to har en god kjemi, og selv om karakterene til tider er irriterende, så spilles de godt – kanskje er det nettopp det at karakterene er så irriterende som er beviset på gode skuespillerprestasjoner.

For meg virker det som filmen handler om å takle livet, og om å takle kjærligheten. Filmen illustrerer hvert fall livet, og dets opp og nedturer, og slipper oss samtidig tett innpå et forhold mellom mann og kvinne. Dette skal være en romantisk komedie, men for min del var det svært lite å le av, men det går muligens mer på personlige preferanser og kan ha lite med filmens kvalitet å gjøre. Romantisk er det ingen tvil om at filmen er, den forteller en historie om Alvy Singer og Annie Hall, og deres romanse og problemer. Vi kommer veldig nærme dette forholdet som historien sirkler rundt.  For meg, er det dette forholdet som er interessant, og ikke selve historien. Humoren traff ikke meg, men den treffer nok mange andre!

Noe som er gjennomgående for eldre filmer er at de fort blir litt kjedelige. Det er et helt annet tempo i nye filmer, og når man er vandt til det tempoet, blir gamle filmer alt for treige, hvert fall for meg. Når det er sagt, så betyr ikke det at filmen ikke har mange kvaliteter, for det har den, men dette er ikke en film jeg kan se om og om igjen, det holder i grunn å se den en gang.

Filmen er bygd opp på en spesiell måte, og til tider forvirrer filmen meg noe vakent. Jeg prøvde stadig å tolke for å forstå, men kom etter hvert frem til at det måtte være meningen å forvirre, kanskje for å slippe oss enda nærmere hovedkarakterenes hoder. Dialogene er kjappe og innholdsrike, men til tider blir det for mye prating og en god del overflødig innhold i dialogene. Det resulterer i at jeg savner mer handling, og litt mer driv.

Dette er en gammel film som har tålt blu-ray overføringen godt. Gamle filmer får en litt dårligere blu-ray kvalitet enn dagens filmer, men det er jo bare naturlig. Som bonusmateriale er en trailer å finne, men det er alt.

Filmen havner, for meg, ikke øverst på lista, men er totalt sett en film som er verdt å få med seg. Filmen er utrolig ærlig, og veldig annerledes enn alt annet jeg har sett – men noen ganger er det veldig ålreit med noe helt nytt,  her i form av noe gammelt.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse