Annonse

Filminfo og video

Flukt

Flukt

Karakter

3 
Tiden vi befinner oss i er ti år etter svartedauden. Norge er stedet, og vi møter én familie, to voksne og to barn, ute på reise for å finne et bedre sted å leve. Så skjer det fryktelige. En røverbande angriper familien, og dreper begge foreldrene og den yngste av barna, sønnen Tormod. Den eldste av barna, datteren Signe, (Isabel Christine Andreasen) slipper unna med livet i behold, men blir til gjengjeld tatt til fange av røverbanden. Røverbanden styres av en nokså kald og uvanlig kvinne, Dagmar (Ingrid Bolsø Berdal), og det er her den evige flukten og redselen starter.

Sett i lys av norsk film er ”Flukt” spennende og annerledes. Den dreier seg helt klart om hvordan levevilkårene i Norge var i tidsperioden det dreier seg om, men likevel: produksjonen og dens dramaturgi er noe uvanlig for norsk filmindustri. Her er norsk natur miljø for en rekke spennende scener. Det som helt klart imponerer meg mest i denne filmen er det visuelle uttrykket som har blitt skapt i etterarbeidet. Både fargekorrigering og spesialeffekter tar seg utrolig godt ut. Dette trekker veldig opp, og bruken av spesialeffekter er høyfrekvent.

På Blu-ray-en til ”Flukt” får man med litt ekstramateriale blant annet med tabber fra innspillingen. Mest spennende av de ekstra godbitene er hvordan spesialeffektene har blitt skapt til slik vi ser dem i filmen. Her byr filmskaperne på triksene de bruker under både innspillingen og selve tekniske etterarbeidet.



Det svake punktet til denne filmen er etter min mening selve historien. Grunnlaget for ting som skjer er vanskelig å forstå. Langt ute i filmen forsøkes det å flette inn en historie om Dagmars fortid, men denne historien gjør ikke ting noe særlig bedre. Dagmars fortid gir kanskje hennes karakter, og historien som helhet, en ekstra dybde, men det er ikke den dybden som er nødvendig, og det føles som uvesentlig og forstyrrende. Slik føler jeg også med flere karakterer og deler av handlingen: vi tas med halvveis inn i ting, men får ikke vite alt. Dette er spennende i starten, for da tror man at en løsning vil nøstes opp gradvis, men dette skjer ikke. Denne filmen varer bare i 75 minutter, og jeg synes vi får vite litt om alt i stedet for alt om litt.

Ingrid Bolsø Berdals rolle som Dagmar er i og for seg interessant, men jeg klarer verken å sette meg inn i hennes situasjon på noen medfølende måte eller føle nok avsky. Dette er nok store deler av grunnen til at denne fine rolleprestasjonen ikke oppfattes som helhetlig god for min del. Bolsø Berdal kan sitt fag, men her tillater ikke handlingen at karakteren hennes får det rommet som trengs.

Alt i alt er dette en handlingstung film. Mye, men dog litt distré og uklar handling. Filmen varer bare i overkant av en time, og man kan godt sette av en times tid til denne filmen, men noen reprisetitting av denne filmen blir det ikke for min del. Spesialeffektarbeidet imponerer og drar opp helhetsinntrykket. Norsk film er på vei mot det å dra opp spenningen og de eventyriske universene, men ”Flukt” blir litt for vag.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse