Annonse

Filminfo og video

Mammas pojkar

Denne filmen handler om en mor, og to sønner. De to sønnene, Thor og Oden, er godt voksene, bor hjemme og er besatt av å være tøffe hardrockere. Det er moren som lager mat, det er moren som rydder etter dem, og det er moren som vasker for dem. Thor og Oden gjør svært lite, og klarer ikke en gang beholde en vanlig butikkjobb. Guttene gjør stadig livet til moren vanskeligere, og hun gjør så godt hun kan for å ikke miste tålmodigheten, og samtidig jobber hun hardt for å beholde jobben hun har som prest i den lokale kirken. Morens største ønske er at sønnene hennes skal få seg en ordentlig jobb, og en familie, men det ser i grunn ganske mørkt ut.

Dette er nok en av de teiteste filmene jeg har sett på veldig lenge. Selv om det i ny og ne dukker opp en situasjon så sprø at man må humre litt, så holder ikke det. Plottet er i seg selv litt teit, og når det da i tillegg er bøttevis med overdrivelser og litt tynne skuespillerprestasjoner så ender det opp med å bli en fiasko for min del. Hadde det ikke vært for at jeg skulle anmelde filmen, og derfor måtte få med meg helheten, hadde jeg nok skrudd av lenge før rulleteksten.

I rollene finner vi Björn Starrin som Thor, Johan Östling som Oden, Lotta Tejle som moren Gunilla og Mia Skäringer som Jenny. Den eneste oppturen for meg var at Tuva Novotny, som jeg kjenner fra TV-serien Dag, har en bitteliten rolle som ”Evil Bitch”. Filmen er skrevet og regissert av Ulf Malmros.

Når brødrene etter hvert møter jenta Jenny som får dem til å prøve ut line-dance, blir det i alle fall noen morsomme scener – men disse redder dessverre ikke helheten. Guttenes forhold til Jenny er det som skaper motstand og action i filmen, og selv om karakteren er litt spennende, så er også dette for tynn motstand til at jeg klarer å engasjere meg noe spesielt. Under mesteparten av filmen sitter jeg egentlig bare å rister på hodet og venter på at den skal bli ferdig.

Den eneste virkningen filmen etter hvert har på meg, er at jeg virkelig føler medfølelse for moren og kjenner på hennes fortvilelse. Dette blir etter hvert en så sterk følelse at jeg nesten ikke orker mer, jeg får så vondt av denne moren. Så sånn sett så er det mulig at filmen har oppnådd et av sine mål.

Selv om Blu-ray kvaliteten egentlig har lite å si på denne typen film, så er det et skarpt bilde, god lyd og fine farger. Ekstramateriale er også litt tynt, det eneste vi får servert er slettede scener, disse må jeg innrømme at jeg hadde svært lite interesse av å se.

Filmen er stappfull med ganske spesielle og rare dialoger som til tider virker både unaturlige og utroverdige. Filmen bikker over til å bli absurd, og istedenfor å være morsom så blir den altså bare teit. Mitt inntrykk er at filmen har alt for lite innhold, og av den grunn blir for kjedelig. Når jeg ser komedie, er målet å le og bli underholdt – det ble jeg ikke av denne filmen. Mitt råd er i grunn å finne noe annet å drive med, enn å bruke tid på å sjekke ut denne filmen, men så har vi jo alle forskjellig smak da!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse