Annonse

Filminfo og video

People like us

People Like Us

Karakter

3 
Sam (Chris Pine) bor i New York sammen med kjæresten sin Hannah (Olivia Wilde). En dag får han beskjed om at faren hans, som han har mistet kontakten med for lenge siden og som han stort sett avskyr, er død. Han drar hjem til Los Angeles for å dra i begravelsen, og der finner han ut at faren har etterlatt penger til en søster av Sam og hennes sønn, som Sam ikke ante at eksisterte. Sam oppsøker søsteren (Elizabeth Banks) på et møte for Anonyme Alkoholikere uten å fortelle hvem han er. Skal han avsløre hemmeligheten sin og risikere sitt nye forhold til både søsteren og nevøen sin, eller la det være?

Førsteinntrykket av «People like Us» er at det er en typisk Hollywood-film, som det finnes flere på dusinet av. En Hollywood-produksjon gjort på riktig måte kan være fantastisk, men denne blir liggende et sted i midten og vake. Den når ikke helt det grandiose og pompøse som gjør en slik produksjon bra, men har for mye av det typiske føleriet og den semi-klissete fremstillingen til å virke som en mer uavhengig og nedpå indie-film. Det fremstår som om regissøren har prøvd å gå for sistnevnte (tross Disney som distributør). Han klarer det nok ikke. Men «People like Us» skal ha for å ta tak i et interessant tema som de fleste kan relatere seg til på en eller annen måte: Hvor vanskelig det kan være å holde en familie sammen og forholde seg til mennesker man ikke har valgt å måtte være i relasjon med. Ekstra nysgjerrighet vekket det at filmen er delvis basert på ekte hendelser.

«People like Us» blir dessverre tidvis også litt langdryg og kjedelig med sine nesten to timers spilletid, men klarer å ta seg opp igjen etter den noe treige begynnelsen. En av grunnene til dette er den fantastisk sjarmerende og rappkjeftede nevøen Josh, som spiles av Michael Hall D'Addario. Dialogene mellom ham og Sam flyter fint og føles autentisk og ned-på-jorden. Resten av skuespillerne virker type-castet, og gjør en helt grei jobb. Men det er på langt nær flere enn D`Addario man legger spesielt merke til.

Regissør Alex Kurtzman prøver med sin regidebut «People like Us» å fortelle en historie som skal kunne røre ved alle. Dessverre går han for bredt ut, og havner i ingenmannsland. Plotet i seg selv er fint, men det er lite originalt eller spesielt ved filmen. Ved å prøve å favne «alle» har han skapt et nokså anonymt skuldertrekk av en film. Ikke dårlig- ikke spesielt interessant. 
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse