Annonse

Filminfo og video

Margaret

Margaret

Karakter

4 
17-år gamle Lisa (Anna Paquin) bor i New York sammen med sin mor (J. Smith-Cameron) og bror. En ettermiddag er hun ute for å kjøpe en cowboy-hatt som hun skal ha med seg på ferie sammen med sin far. Hun ser den perfekte hatten på hodet til en buss-sjåfør (Mark Ruffalo) som tilfeldigvis kjører forbi, og prøver å få kontakt med han. Dette fører til at sjåføren blir distrahert, kjører på rødt lys, og dreper en dame som er på vei over veien. Damen, som viser seg å hete Monica, dør i Lisas armer. Lisa er fortumlet og sjokkert, og gir falsk forklaring til politiet for å redde både seg selv og sjåføren. I ettertid går Lisa, på grunn av dårlig samvittighet, fullstendig opp i saken, kontakter Monicas venner, og setter i gang et søksmål for å få sjåføren sparket etter at hun har snakket med ham og skjønt at han er uvillig til å innrømme at noen form for feil ble begått. Samtidig er hun også midt i en turbulent ungdomstid. Hun er sta, sterk og påståelig, men også veldig sårbar og usikker. Forholdet til moren er dårlig, og hun innleder flere relasjoner til menn. Hvordan er det å bli voksen midt i et traume?

Margaret handler dypest sett om Lisas utvikling, om det å være tenåring og føle at overgangen til voksenlivet kan by på harde realiteter. Slik sett er filmen en typisk «coming into ones own»-film. Lisas liv tar hele tiden forskjellige retninger, og det gjør at det tidvis er vanskelig å skjønne helt hvor filmen vil. I tillegg til hovedstoryen som handler om dødsulykken, får vi sidestories om morens liv og hennes forhold til datteren, om Lisa som mister jomfrudommen til en klassekamerat og har sex med læreren sin, noen scener hvor det vises heftige diskusjoner i klassen, og om en venn som er håpløst forelsket i henne. Filmen hadde tjent på å snevre inn fokuset noe, det er ulykken og hvordan Lisa takler den samtidig som hun prøver å «finne seg sjæl» som er den mest interessante.

Anna Paquin gjør en god rolle, og klarer å være fullstendig troverdig som 17-åring. Hun tilfører både det trassige og det myke som får karakteren til å virke tredimensjonal i motsetning til flat og livløs. Noen store fakter tys det til, spesielt i scenen hvor den påkjørte Monica dør i armene hennes, men stort sett klarer Paquin å holde seg i skinnet. Noen grandiose følelsesutbrudd har man tross alt lov til å ha når man er 17 år. J.Smith-Cameron, i rollen som moren Joan, er et annet navn verd å trekke frem. Foreldre er bare mennesker de og, noe som kan være vanskelig å innse som tenåring. Smith-Cameron balanserer rollen som mamma, elskerinne og skuespillerinne på en Broadway-oppsetning fint, og klarer å få frem det såre som ligger i at ens barn blir voksne og vil fri seg fra deg.

Margaret gir noen Woody Allen-vibber. Både dialogmessig og ved det faktum at New York blir som en helt egen karakter med en helt egen sjel i filmen. Men scenene strekkes kanskje også ut noe for lenge uten at det tilfører filmen noe mer, og den klokker inn rett under 150 minutt. Alt i alt føles det dog ikke for lenge. Margaret er en film verd å se.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse