Annonse

Filminfo og video

Kvartetten

Kvartetten

Karakter

4 
Beecham House er et eldrehjem for pensjonerte musikere. Det står i fare for å bli lagt ned på grunn av økonomiske problemer, men hvert år holdes en konsert til ære for komponisten Verdis fødselsdag, og håpet er at pengene fra årets konsert skal kunne være med på å redde hjemmet. Blant beboerne på eldrehjemmet finnes de pensjonerte operasangerne Reginald (Tom Courtenay), Wilfred (Billy Connolly) og den halvsenile Cissy (Pauline Collins). En dag, midt i ukene med øving frem mot konserten, flytter Reginalds fraskilte kone Jean (Maggie Smith) inn. Det var et vondt brudd, og det blir dårlig stemning dem i mellom. De fire nevnte har tidligere spilt inn en berømt og anerkjent kvartett fra operaen Rigoletto , og Cissy og Wilfred klarer å få overtalt Reg til å være med på å fremføre denne på den årlige gallaen. Nå gjenstår det bare å få med Jean, og reparere forholdet mellom henne og Reg, noe som skal vise seg lettere sagt enn gjort.

«Kvartetten» er Dustin Hoffmans første film som regissør. Filmen er basert på et teaterstykke med samme navn. Idèen for historien er original og sjarmerende, og overføringen fra scene til film fungerer godt. Det er gledelig å se en film hvor eldre mennesker ikke blir redusert til stereotypier, men fremstilles hele og mangefasetterte. Det er heller ikke vanlig med en film hvor det, med noen få unntak, kun finnes hovedkarakterer som har passert 60, og for dette bør manuset få ros. Den ser ikke ned på gamle, eller «driter dem ut» fordi de nettopp er eldre. Følelsene, relasjonene og handlingene deres er som hos et hvilket som helst annet menneske på en hvilken som helst annen alder.

Stemningen i «Kvartetten» virker ekte og varm, og ordet «koselig» ligger stadig i bakhodet. For en som har gått på musikklinja, føles dette som å være tilbake der, bare i en høyere alder. Fokuset ligger veldig rundt klassisk musikk, og noen av referansene må man ha inngående kjennskap til sjangeren for å forstå. Dette gjør kanskje at filmen blir noe smalere enn den kunne vært. Samtidig er konfliktene, problemene og intrigene så allmenngyldige at det ikke bare vil være musikkhøyskolestudenter som setter pris på filmen.

Det største skuespillertalentet er nok Maggie Smith, som Jean Horton. Sammen med Tom Courtenay som Reginald, skaper hun de fineste øyeblikkene i filmen. Cissy, spilt av Pauline Collins, er søt og hjertevarm, og får oss til å sympatisere med henne og bli glad i henne. Den kjente komikeren Billy Connolly har rollen som Wilfred, som nok er den mest utmattende karakteren i filmen. Han er en grabukk som alltid er i godt humør, klyper alle yngre damer han ser i baken, og har en generell fisehumor på linje med en gjennomsnittlig 7-åring. Humoren i «Kvartetten» treffer ikke helt, det føles mye som utdatert farse/revy-humor, og mye av dette skyldes karakteren Wilfred.

«Kvartetten» kunne godt vært fyldigere og hatt litt mer kjøtt på beina. 90 minutt føles i overkant lite for denne historien, og det er tidvis vanskelig å se hva som skal være hovedfokuset: er det vennskapene, kjærlighetsforholdet, konserten? Alt dette til side: Sjarmerende, lun og velspilt, det er den.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse