Annonse

Filminfo og video

Kule kidz gråter ikke

Kule kidz gråter ikke

Karakter

6 
Anja (Mia Helene Solberg Brekke) er en glad, bekymringsfri jente som går siste året på barneskolen. Hun er med på klassens fotballag og er en av de beste. Etter en slosskamp med en i klassen, tar moren Anja med seg til legevakten. Etter en rekke prøver, får de beskjed om at Anja har leukemi. 

 
Anja blir forbannet da hun får vite at hun må være på sykehuset over lengre tid, hun har da ikke tid til det må vite. Hun skal spille skoleturnering og være med på leierskole. Så hun bestemmer seg for å kjempe mot denne laukekjipen, som hun kaller sykdommen. Gleden er derfor stor da Dr. "Bart" (Jeppe Beck Laurse) forteller at bøllecellene er blitt mindre og hun kan dra hjem. Men, hun må love å ta det rolig. Men det er ikke Anja klar for. 
 
Dette er en sterk og varm film som lokker frem både latter og tårer. I tillegg til den alvorlige undertonen om kreft, så opplever vi samhold blandt klassevenner, gryende forelskelse og gammelt vennskap og nye venner. Personskildringene er gode, og god regi samt dyktlige skuepsillere gjør dette til en av de beste barn/ungdomsfilmer jeg har sett innen Norsk film. 

 
Mia Helene Solberg Brekke spiller rollen som Anja. Dette er hennes første filmrolle, og hun klarer å presentere Anja på en god måte, litt småfrekk og absolutt livlig. Hun lot seg til og med barbere på hodet, for å gjøre karakteren mer virkelig. Victor Papadopoulos Jacobsen spiller Jonas. Den nye gutten i klassen som går 7 klasse om igjen. Samspillet mellom han og Mia Helene er flott og troverdig. Anjas besteveninne Lise og bestekameraten Lars, spilles av Sigrid Welde og Ulrik William Græsli. Og det er helt klart barna denne filmen står og faller på, men Jeppe Beck Laurse er flott som Dr.Larsen - eller Dr.Bart som barna kaller han. Anjas lærerinne Ina, spilles av Kristin Zachariassen.


Filmen er basert på en en nederlandske bok- og filmsuksess. Boka, som er skrevet av forfatter Jacques Vriens, baserer seg på en sann historie.
Katarina Launing har regien på den norske versjonen og det er Linda May Kallestein som har skrevet manus.
 
Filmen er absolutt verd å ta seg en tur på kino for. Sykdom og død er noe vi alle opplever, uansett alder, og her har regissøren klart å formidle det vanskelige på en god måte. Den gir så utrolig mye, på mange områder, og man sitter igjen med mange tanker og følelser. Jeg så filmen sammen med sønnen min (10) og kameraten hans (11). Begge syntes filmen var fin, men trist. 
 
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse