Annonse

Filminfo og video

Jeg er DIn

Den norske filmen ”Jeg er din” (2013) omhandler den norsk-pakistanske Mina (Amrita Acharia). Hun har skilt seg fra sin tidligere ektemann, og har derav ansvar for seg selv og sin sønn Felix. I tillegg prøver hun å stable skuespillerkarrieren sin på beina, samtidig som hun leter etter ekte kjærlighet. Faren til Felix tilbringer også sin tid med sønnen, og det kommer tydelig fram at skilsmissen anses som skam og noe svært negativt hos Minas familie. Vi skjønner også fort at Minas familie legger all skyld skilsmissen på Mina selv, og dermed favoriserer sin eks-svigersønn fremfor sin egen datter. Ved en tilfeldighet treffer hun en dag Jesper (Ola Rapace), og disse to innleder en heftig romanse som utvikler seg svært kjapt. Men ting viser seg å ikke bare være rosenrødt selv om følelsene er tilstede.

”Jeg er din” er Iram Haq sin regidebut. Haq er en norsk-pakistansk skuespiller, og jeg forbinder henne mest med hennes roller i filmer som ”Import-eksport” og ”Varg Veum – falne engler”. Denne gangen er det hun som har tatt over registolen, og det er tydelig at hun tar opp ett tema hun har greie på. Hovedrolleinnehaver Amrita Acharia er tidligere kjent som karakteren Irri i TV-serien ”Game of Thrones”, men til tross for internasjonale jobber, er dette hennes første hovedrolle. Hun klarer på en flott måte å skildre Minas noe grå og trise liv. I tillegg er hun også en skuespiller som virkelig klarer å vise en oppblomstring da forelskelsen skyller over Mina i møtet med Jesper.



Ola Rapace sin rolletolkning av følelsesmennesket Jesper imponerer også stort. Karakteren Jesper fremstår som en rolig type, samtidig som det virker som han har en masse inni seg som han må ha utløp for. Jesper er manusforfatter, og det er noe kunstnerisk over hans væremåte. I det hele tatt overbeviser Rapace med denne rollen.

Mina sin jakt etter ekte kjærlighet er hjerteskjærende. Hennes handlinger, som i stor grad er motivert ut i fra hendelser vi får ta del i, kan virke en smule destruktive og rare, men det er klart at dette er ett spor Mina har kommet inn i. Dessverre blir filmen i sin helhet blir en slags grå, tåkete og litt deprimerende seanse for min del. Jeg får følelsen av å grave i råtten jord i noen av filmens scener. Men dette er ikke nødvendigvis bare negativt; det viser bare hvor realistisk og ekte denne filmen faktisk er. Dette er vel en historie som man kan anse som vond, men sann. Jeg hadde svært store forventninger til denne filmen, spesielt etter at den ble Norges Oscar-kandidat. Filmen kom ikke videre til selve nomineringene, men forventningene mine var likevel store. For meg blir dette en litt stillestående film. Følelsesspekteret som vises er stort, den indre dramatikken er god, men det er noe som mangler.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse