Annonse

Filminfo og video

The Damned United

Med 2 liga gull, 2 Europacup gull og fire Ligacup gull som trener. Men i Leeds United fikk han bare sitte 44 dager i managerstolen.

"I wouldn't say I was the best manager in the business. But I was in the top one."

The Damned United er romanen om disse 44 dagene, dager som rev og slet i Brian Clough mens han gjorde det han kunne for å rive Don Revie ut av klubbens vegger, ut av klubbens minne. Men klubben elsket Don Revie, spillerne elsket Don Revie, fansen elsket Don Revie. Samtidig hatet de Brian Clough. Klubben hatet ham, spillerne hatet ham og fansen hatet ham. Og Brian Clough? Han hatet Leeds United, han hatet spillerne, fansen og Don Revie. Han hatet det stygge spillet, jukset og det faktum at Leeds hadde vunnet som en ufin gjeng bryggesjauere. Etter hans mening kunne de stappe alle medaljer, landskamper og pokaler ned i nærmeste søppelkontainer. For under ham skulle det nå bli store forandringer. Men spillernes lojalitet lå hos Don. Fansens lojalitet lå hos Don. Trenerstabens lojalitet lå hos Don. Vaskedamenes lojalitet lå hos Don. Og de fleste i styret hadde sin lojalitet hos Don, Don Revie som hadde styrt Leeds i 13 år, vunnet Ligagull, FA cup gull og Ligacup gull. Han førte dem opp fra 2. divisjon og til toppen av 1. divisjon. 

"We talk about it for 20 minutes and then we decide I was right."

Rivaliseringen mellom Don og Brian bar like mye preg av likheter som forskjeller. Begge var de fra Middlesbrough, begge spilte de for Sunderland, begge var de spiss for Sunderland, begge førte de et lag fra glemsel til storhet, fra glemsel til Gull. Don gjorde det med Leeds, Brian med Derby. Den største forskjellen var at Brian Clough skulle gå seirende ut av historien, selv om tiden i Leeds var Brians gedigne fiasko, eller var det samtidig en deilig følelse å påføre klubben et nyreslag fra innsiden?

"Players lose you games, not tactics. There's too much crap talked about tactics by people who barely know how to win a game of dominoes."

Boka er fantastisk lesing, en historie som forteller om hatet mellom en mann og en klubb. En fortelling om rivalisering, om å reise seg til toppen, om å falle til bunn, om å slite og om å vinne. Det er en fortelling fra engelsk fotballhistorie, fra de 44 turbulente dagene da Brian Clough styrte klubben etter å ha løftet Derby opp fra bunn av 2. divisjon og til Liga gull, til semifinale i Europacupen, og dette på seks år. Han var sin tids mest spennende, storkjeftede og krevende manager. Det kostet ham jobben i Leeds. Men ga ham også 18 år i Nottingham Forest, etter Leeds fadesen. Har du det minste snev av fotballinteresse vil boka The Damned United (Fordømte Leeds på norsk) underholde deg fra start til slutt. Du trenger ikke være Leeds fan for å sette pris på dette, handlingen alene gjør jobben.

"Manchester Utd in Brazil? I hope they all get bloody diarrhoea."

Michael Sheen er Brian Clough i filmen og får deg til å glise hele veien igjennom. Selv om du savner scenen der Brian hogger opp den gamle kontorpulten, kontorstolen og arkivet til Don Revie og brenner stumpene opp på parkeringsplassen, trives du gjennom en film som lykkes med å bringe bokas identitet videre. Avkorting er en nødvendighet, men det er ikke et slakt, men en filet du får servert, en filet som smaker voldsomt godt. Det er ikke et helt måltid, men en pokker så god filet. Familien til Clough syntes derimot ikke at hverken boka eller filmen var noe godt måltid eller god filet. De slaktet den, hatet den og boikottet filmen. Slik omtale er jo bare bra for publisiteten og gjør det derimot bare mer interessant å både lese og se historien om de 44 dagene Brian Clough tilbragte i Leeds. Det er viktig å forstå at dette ikke er en biografi og fullstendig dokumentering av virkeligheten. Dette er romanen om disse dagene. Og har du ikke lest den er det bare å kaste seg over den. Dette er en av de beste fotballromanene du kommer til å lese.

For tillegg om Brian Clough kan vi anbefale Don Shaws bok Clough's War og Cloughs biografi Cloughie: Walking on water av John Sadler.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse