Annonse

Det er ikke første gang denne boka har blitt til film. Siden den ble gitt ut i 1954 har den blitt filmatisert hele tre ganger. I 1964 kom den ut som The Last Man on Earth, i 1971 som The Omega man og i 2007 som I Am Legend, med Will Smith i rollen som Robert Neville. Det er filmen fra 2007 fokuset for denne artikkelen ligger.

Boka er uten tvil et landemerke innen vampyrsjangeren og  har vært en inspirasjon for en rekke filmer. Mange har utforsket vampyrer som en sykdom, men for Matheson er det også en historie om den siste levende mannen på jorda. Det er en historie om en sivilnasjons fall og en ny æra i vente, en ny rase som tar over der en slutter. Fra å være den eneste normale til plutselig å være den abnorme. Normal er et bilde av en felles likhet. Når du ikke er en del av dette, hvordan kan du da regne med å overleve, i alle fall etter bokas tråd?

For oss nordmenn er det en fun fact at Richard Matheson er sønn av to norske immigranter som bosatte seg i New Jersey. Ikke at dette har noen betydning, men det som betyr noe, er Mathesons rolle innen en sjanger som ofte har blitt filmet som splat, B/C produksjoner og lavbudsjetts horror. Bøkene hans har blitt til mer enn to håndfulle filmer, og sist i 2007. Nå har vampyrer blitt disket opp på film og i serier så mange ganger at spørsmålet er om vi hadde trengt enda en vampyrfilm der ute. Og derfor er det store ulikheter mellom boka og filmen. Boka er et mesterverk innen sin sjanger og typisk på mange måter for midt-femtitallets Sci-Fi bøker. Historien er intens og isolert. Veldig lukket og med mye handling tett inntil Richard Neville. Filmen på sin side har ikke lagt seg på vampyrstilen, men heller portrettert dem som noe mer monsteraktig. I filmen var Richard delaktig i epidemien som var årsak til menneskehetens ulykke og gitt et langt mer heltemodig uttrykk. Den er mye mer kinovennlig enn boka, da den selvsagt er nødt til å tilfredsstille et helt annet publikum i en helt annen tid enn når boka ble gitt ut.

Når forholdet mellom disse produktene er så revet i to at de blir et ekko av hverandre, blir inntrykket av dem også helt forskjellig. Boka er en klassiker men gammeldags sammenlignet med nyere dikting, mens filmen er oppdatert og gjort mer brukervennlig for massene. Det er en Hollywood produksjon med Will Smith som selvoppofrende helt og ikke i nærheten av å ligne den mer uvitende og instinktfølgende hovedpersonen fra boka. Dette betyr ikke at filmen er dårlig, eller at boka er spektakulær i forhold. De fungerer begge flott som underholdning, men kun en av dem bærer æren. Det er ikke mye nyskapende i filmen, og ikke er selve monstrene særlig god utformet, men det er allikevel moro å se det samme bildet av New York som Chuck Palahniuk tegner i Fight Club; Neville som jakter en hjort mellom bilene i byen.

Det hender at disse gamle bøkene kan oppfattes som banale og mindre underholdende når man leser dem i dag og at en oppusset versjon kan være mer tiltalende. Men det betyr på langt nær at du skal styre unna bøker som er mer enn femti år gamle. Tvert imot. Man bør plukke opp bøker av nettopp denne grunnen, at de er gamle. Fremtiden vises i fortiden, forståelse må sees gjennom historien. Det samme gjelder med bøker. Gamle historier kan skape nye filmer. G.H. Wells skrev sine mest berømte verker på slutten av 1800-tallet og de slutter aldri å imponere, i klasse med Jules Vern. Richard Matheson satte også sine bøker på kartet og er vel verdt å lese. Filmen vi her har pratet om er en god underholdningsfilm, men ikke så mye mer. Langt fra dyp og grunn som bare Hollywood kan være. Når underholdningsmaskinen ruller videre er det til slutt bare en ting som teller; hva underholder DEG. Bok eller film? Det er ditt valg.

>> Kjøp boka her

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse