Når Clooney nå er kommet med sin andre spillefilm, går han enda lengre inn i amerikansk politikk og skildrer hvordan media tok opp kampen mot senatoren Joseph McCarthy.
På 1950-tallet var kommunistfrykten i USA på sitt høyeste. Interesserte vet at blant annet at Charlie Chaplin forlot landet i 1952 på grunn av dette. Det var senatoren Joseph McCarthy som ledet komiteen som skulle finne kommunister i det amerikanske folk. Hans fremgangsmåter var heller tvilsomme, og arbeidet førte til at mange ble dømt eller beskyldt uten særlig grunnlag. Allikevel var det svært få som turte å kritiser McCarthy fordi de var redde for selv å bli beskyldt for å være kommunistsympatisører.

Good Night, and Good Luck forteller historien om den annerkjente programlederen Edward Murrow og hans produsent Fred Friendly som tok opp kampen mot McCarthy. Via sitt program presenterte de fremgangsmåtene til McCarthy og viste det amerikanske folk at man ikke nødvendigvis var kommunist selv om man opponerte mot måten personer ble behandlet. Denne kampen var en hard kamp å kjempe, og man filmen viser ikke bare hvordan mediene har makt over politikere, men også hvor mye makt politikere har over medier og hvor mye medier har over medier. Vi får blant annet se hvordan nyhetsankeren Don Hollenbeck får gjennomgå av spaltisten O'Ryan og hvordan dette går inn på han.

Rollen som Ed Murrow spilles av David Strathaim (The Firm, L.A. Confedential). Han skildres som en journalist som er villig til å ofre hele sin karriere for å utfordre McCarthy. Strathaim fyller rollen godt, og det er ikke flaks at han ble oscarnominert for prestasjonen. Clooney spiller selv produsenten Fred Friendly, og leverer som vanlig, men spiller gjennom hele filmen andrefiolin i forhold til Strathaim. Dette er sikkert intensjonen og det fungerer bra.
Robert Downey Jr. (Kiss Kiss Bang Bang) og
Patricia Clarkson (Dogville) spiller et par som også jobber på CBS og som prøver å holde ekteskapet sitt skult. De har god kjemi sammen, men denne bi-historien er helt uvesentlig for resten av filmen. Don Hollenbeck spilles av Ray Wise (Twin Peaks), og blir kanskje den karakteren man får mest sympati med.
George Clooney har valgt å ikke bruke en skuespiller til å spille McCarty, men heller bruke gamle TV-klipp. Denne kryssklippingen samt det at filmen er i svart/hvitt, gir Good Night, and Good Luck en autensitet få filmer er forunt. Artig er det allikevel at under testvisninger av filmen, var det flere publikummere som reagerte på at han som spilte McCarthy overspilte en del. Filmen er ikledd fin taffeljazz som knyttes opp mot filmen på en fiffig måte, ved at de som spiller musikken står i et studio i CBS lokaler.
Good Night, and Good Luck er en viktig film å få i dagens mediesituasjon. Ikke bare frisker den opp minnet om at medier skal fungere som en vaktbikkje mot politikere som går over grensen, men den kritiserer også media selv for å kun fokusere på underholdning i stedet for sin informasjonsplikt. Dette kommer sterkt til utrykk i en tale Burrow holder både i begynnelsen og slutten av filmen. McCarthy blir stående som en klar parallell til
George W. Bush. De er begge personer som virkelig tror på det de kjemper for, og begge jobber under prinsippet om at målet helliger middelet. Good Night, and Good Luck har blitt en meget god film som etablerer
George Clooney som en av de mest spennende regissørene om dagen. Vi får håpe han fortsetter i denne stilen.
EKSTRA PÅ DVDEN:
- Theatrical trailer
- Sneak preview
- Featurette
- Commentary by
George Clooney and Grant Heslov
Ingen kommentarer enda... Bli den første!!